F.v: Sykepleier Ranveig Langseth, sykepleier Annie Sjursen og LIS-lege Erlend Isaksen. Foto: Frode Abrahamsen, kommunikasjonssenteret ved UNN.

Kortere behandlingstid med intravenøs antibiotika

Infeksjonsposten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har gjennomført systematisk revurdering av antibiotika midt under en pågående pandemi. Hvordan finne tid og gjennomføre et prosjekt under slike forhold?

Enkle målinger, gode eksisterende rutiner og avsatt tid er svaret ifølge sykepleierne og legene ved avdelinga. I dag har over 70% av alle pasientene som står på intravenøs antibiotika en tentativ sluttdato.

Revurdering av antibiotika

Alle avdelingene ved sykehuset ble i 2020 pålagt å jobbe systematisk med revurdering av antibiotika. Infeksjonsposten består av 18 sengeplasser og er den avdelingen ved UNN som har høyeste antibiotika forbruk (180 DDD/100 liggedøgn). Her behandler de alt av infeksjoner og har både lokal og regional funksjon.

Infeksjonsposten besluttet å starte opp med et prosjekt i februar 2020. Hovedmålet var å redusere antibiotika-forbruket, men de ønsket også å forbedre informasjonsflyten mellom sykepleiere og leger. Avdelingen satte sammen en tverrfaglig gruppe som skulle gjennomføre forbedringsprosjektet og ledelsen la inn egne antibiotika-dager i turnusen for de sykepleierne som var med i gruppa.

Målet var at prosjektet skulle bidra til redusert liggetid, bedre samhandling med kommunene, reduserte kostnader og færre bivirkninger for pasientene.

Hvordan måle revurdering av antibiotika?

- Utfordringa var å finne en målbar gjennomføring av revurdering av antibiotika. Målet er at revurdering skal gjøres av alle pasienter som blir satt på antibiotika innen 72 timer. Da skal man vurdere indikasjon, pasientens respons på behandlingen, vitalparametere, allmenntilstand og prøvesvar opp mot antibiotika-retningslinjene, for deretter legge en videre plan for behandlingen.

Skal man seponere? Kan man smalne inn? Når kan man gå over til per oral behandling? Kriteriene for revurdering er mange og det var ikke enkelt å finne ut hvordan dette skulle gjøres i praksis, forteller sykepleier Ranveig Langseth.

Hun er medlem i antibiotika-teamet til UNN.

Det ble tidlig klart at det ikke lot seg gjennomføre å sjekke alle punktene for revurdering. Det ble diskutert frem og tilbake hvordan man kunne registrere og telle revurdering. Skal alle punkter være oppfylt? Hvordan skal man ta stilling til de første 72 timene?

Sluttdato for intravenøs antibiotika

- Det kom forslag om å bare registrere når pasienten får en sluttdato for intravenøs antibiotika (AB iv). Dette føltes også mest nyttig for sykepleierne da man samtidig får en pekepinn på når pasienten kan forventes å være utskrivningsklar, og noe som vi opplevde ikke alltid ble kommunisert godt nok eller dokumentert i journal, sier Langseth.

Vi undersøkte alle journalnotatene og det viste seg at der det var beskrevet en forventet behandlingslengde for intravenøs antibiotika var også de andre kriteriene til revurdering gjort.

Altså: Revurdering = AB iv sluttdato. Det ble besluttet å inkludere alle pasientene med intravenøs antibiotika i nevneren, for å forenkle målingene og fordi undersøkelser viste at det bare var 10 % forskjell i målingene hvis alle ble inkludert, mot å bare inkludere de som hadde stått på antibiotika i over 72 timer. Målet for antall pasienter med tentativ sluttdato ble satt til 70%.

Ta i bruk eksisterende system

Infeksjonsposten har i flere år jobbet systematisk med pasientsikkerhet. Både sykepleiere og leger var kjent med bruk av tavler med dato og magneter. Det ble derfor praktisk å bruke det eksisterende systemet og ikke finne på noe helt nytt. Dette var helt essensielt for å kunne få implementert prosjektet raskt.

Sykepleiere og LIS-leger ble informert om prosjektet og målingene startet opp.

- Vi ble heldigvis møtt med stort engasjement og positivitet. Pasientsikkerhetstavla blir aktivt brukt under post-visitt, og sykepleierkoordinator har hovedansvaret for å minne legen på revurdering. Hver dag blir teller og nevner ført over i eget skjema sammen med de andre målingene fra tavla. Prosjektgruppa har ansvar for å føre målingen over i eget Excel-ark.

 

AB-tavleUNN.png

Rask forbedring

-Vi så fort forbedring på tavla og stadig flere fikk påskrevet tentativ sluttdato, men bare få uker etter prosjektoppstart kom covid-19 og gjorde oppfølginga vanskelig. I løpet av kort tid ble pasientmengden mye mindre og mange av personalet fikk andre arbeidsoppgaver. Det ble fortsatt gjort målinger, men kvaliteten på registreringen var dårlig. Vi kunne ikke følge opp prosjektet slik det var tenkt, sier Langseth.

Etter 4 uker måtte gruppa starte litt på nytt. Andelen pasienter med sluttdato tok seg opp gjennom sommeren og utover høsten la det  seg jevnt rett over målet på 70 %.

 

Aktualitet og samarbeid

Forbedringsprosjektet ved UNN har vært veldig relevant i år da trenden innen antibiotikabehandling er kortere behandlingstid. Tema for Antibiotikadagen 2020 var «Kort er godt» jamfør de oppdaterte antibiotika-retningslinjene.

Til tross for at covid-19 satte prosjektet tilbake i noen uker før sommeren har arbeidet med registrering på pasientsikkerhetstavle gått greit da tavla allerede var innarbeidet rutine. Målingene var også så enkle at de lot seg gjennomføre uten mye opplæring og tidsbruk. Totalforbruket av intravenøs antibiotika har gått ned i denne perioden, men det er usikkert hva som skyldes forbedringsprosjektet og hva som skyldes endring i pasientbelegget pga. covid-19.


Tavler er viktig

Oversikten over antibiotika som vi fører på tavla på arbeidsrommet har også vist seg å være nyttig i det daglige arbeidet på sengeposten. 

Sykepleier Annie Sjursen sier at planleggingen utskrivelse starter tidligere nå, da man kan se på tavla hvor lenge pasientene skal stå på antibiotika.

LIS-lege Erlend Isaksen trekker frem at tavla også er mye brukt blant legene, og da særlig når de er tilbake på sengepost etter to uker i vakt og lett kan se hva planen for den enkelte pasienten er. Han trekker også frem at prosjektet har gjort legene mer bevist på å legge en plan for antibiotika tidlig i forløpet og at planene lettere blir fulgt opp av neste lege som kommer på jobb.

Gode tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger fra sykepleierne og legene på sengeposten har ført til små korrigeringer underveis, da det er viktig at avdelinga eier prosjektet sammen. Informasjon til nye LIS-leger og internundervisning for sykepleierne har sørget for engasjement og kontinuitet i prosjektet.

- Det er viktig at sykepleierne som har jobbet med prosjektet har fått avsatt tid, og at samarbeidet mellom farmasøyt, leger, sykepleiere og ledelsen har fungert godt. Antibiotika-forskrivning er engasjerende for oss som er ansatte på en infeksjonsavdeling, da dette alltid er noe man jobber med, avslutter Ranveig Langseth.