Kristoffer Øksenvåg Sand har deltatt i kull 4 for Forbedringsutdanning for leger. Nå kan han begynne å høste konkrete resultater fra praktisk forbedringsarbeid.

Mindre venting i akuttmottaket

Hvordan kan rutineendringer på et akuttmottak redusere ventetid for pasienter med dyp venetrombose? Denne problemstillingen er brukt som utgangspunkt for et forbedringsprosjekt på Ålesund sjukehus.

- Målet mitt med å delta i Forbedringsutdanning for leger var å lære mer om forbedringsmetodikk, prosesskartlegging og hvordan man skal gjennomføre forbedringsarbeid i praksis, sier Kristoffer Øksenvåg Sand. 

Han er PhD og lege i spesialisering i blodsykdommer, og jobber ved Medisinsk avdeling på Ålesund sykehus. Han har det siste året deltatt på Forbedringsutdanning for leger som arrangeres i regi av Avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.

Pasientstrøm med flaskehalser

Dyp venetrombose (DVT) eller blodpropp er en vanlig problemstilling på norske legekontor, og ukentlig henvises gjennomsnittlig 6-7 pasienter til akuttmottaket ved Ålesund sjukehus for å få en avklaring for denne tilstanden.

- Vi har erfart at flyten i behandlingen for denne pasientgruppen ikke har vært god nok og pasientene blir ofte værende lenge i akuttmottaket mens de venter på en endelig avklaring.  

Hvordan kunne vi se på arbeidsflyten og redusere ventetiden for pasientene våre? Dette var utgangspunktet for forbedringsprosjektet "Redusert oppholdstid i akuttmottak for pasienter som er henvist med spørsmål om DVT", sier Kristoffer Øksenvåg Sand.

Årsaken til at pasienter blir ventende for lenge på akuttmottaket er sammensatt. En utfordring er at det er mange aktører som er involvert i diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen.

Først er det ofte fastlege, så sykepleier og lege i akuttmottak. Bioingeniør og radiolog blir ofte også involvert før de får en endelig avklaring. Dette kan skape tidkrevende prosesser og unødig dobbeltarbeid.

En annen utfordring er samtidighetskonflikter som gjør at pasientene som skal utredes for DVT kan bli nedprioritert i akuttmottak. Dette gjelder ikke spesielt for denne pasientgruppen, men også andre pasienter der tilstanden er stabil og endelig avklaring trygt kan vente.

- Ingen ønsker å være lenger i akuttmottaket enn nødvendig, og rask avklaring er viktig av logistikkhensyn, da akuttmottaket vårt er lite i forhold til pasientstrømmen, forklarer han videre.

Med disse utfordringene gikk teamet hans i gang med å kartlegge prosessen rundt håndtering av DVT-pasienter i akuttmottak for å finne flaskehalser og unødvendige, doble prosesser.

Resultater viser vei

I løpet av prosjektperioden på vel et år, har de ulike tiltakene gitt en reduksjon i oppholdstid for pasientgruppen fra mediantid 207 minutter til 164 minutter, dvs en reduksjon på ca. 20 prosent, eller ca. 45 min kortere opphold.

Målet som var satt i prosjektet var en reduksjon på vel en time til mediantid på 140 minutter innen juni 2020.

Endret bemanningsrutiner og standard blodprøvetaking

I hovedsak er det tre hovedområder som har bidratt til at prosjektet har klart å reduserte tiden på akuttmottaket for pasientene: Diagnostikk, logistikk og pasientinvolvering.

Dette driverdiagrammet viser hvordan de ulike hovedområdene spiller inn på oppholdstid i akuttmottaket for pasienter med DVT.

 

De har gjort strukturelle endringer på bemanningssiden, blant annet med økt overlapp fra kl. 15-20, for å redusere samtidighetskonflikter. En tid på døgnet da det er flest henvendelser til akuttmottaket.
Dette var ikke et tiltak som var rettet direkte mot prosjektet, men de ser gevinsten av det også for denne pasientgruppen. 

Tidligere hadde de en kort overlapp mellom dagvakt og nattevakt på en time, nå er de to erfarne leger tilstede i akuttmottaket i fire timer ekstra. Da har de større kapasitet til å håndtere både de mest akutte pasientene og ser at de raskere får avklart også de som kan vente noe lenger.

D-dimer -blodprøve som standard

Nå tar de D-dimer -blodprøve av pasientene som henvises med spørsmål om DVT som standard ved ankomst. Dette pleide å være avhengig av en vurdering som alltid ble gjort av lege, før bestilling av blodprøver gikk videre. I den nye prosedyren har de kuttet et ekstra ledd og dette sparer de tid på.

Opplæring i utredningsstrategi/utredningsalgoritme, maler og sjekklister for ansatte er tiltak under utprøving for å sikre at flyten i arbeidsrutinene skal bli mer strømlinjeformet.

God dialog med alle involverte instanser i utredningen er viktig for å skape forutsigbarhet og enhetlig behandling. De ønsker også å se på hvordan man kan involvere pasienten i større grad.

- Vi ser at målet vårt kan være innen rekkevidde, og håper vi kan nå det ved hjelp av videre testing og utprøving inn mot driverne i prosjektet, sier Øksenvåg Sand entusiastisk.

Gode råd om forbedringsarbeid

Han påpeker at ledelsesforankring er avgjørende for at forbedringsarbeid skal lykkes.

- Jeg har hele tiden hatt støtte i klinikken, og det er jo positivt at hele organisasjonen og også toppledelsen er opptatt av kontinuerlig forbedring, for det er ikke til å stikke under stol at det er tidkrevende å gjennomføre forbedringsarbeid.

- Ved å bruke verktøyene vi har blitt kjent med fra forbedringsutdannelsen har jeg fått et friskt blikk på daglige prosesser som ikke har fungert optimalt. Det å få tid til å løfte utfordringene og gjøre jevnlige målinger, er forutsetningen for å se om de endringene vi kontinuerlig gjør, gir forbedring over tid.

Det er avgjørende å ha et godt team rundt seg når man skal gjøre forbedringsarbeid. Flere fra avdelingen har vært involvert i teamet: Frode Hansen Longva, leder akuttmottak, Kristine Reite, intensivsykepleier i akuttmottak, leder Jan Ove Gravdal og mentor Eivind Ottersen Samstad.

- Et godt tips er å holde teamet lite og ha strukturerte planer slik at alle kan få til å møtes i en travel sykehushverdag, sier han.

- Jeg føler jeg har fått en god forståelse for mulighetene og nytteverdien som ligger i godt forbedringsarbeid, og jeg vil ta med meg ‘lupen’ fra System of profound knowledge både i videre klinisk arbeid, undervisning og forskning.

Kristoffer Øksenvåg Sand gir seg ikke med dette og ønsker nå å få til flere forbedringsprosjekter som kan være med på å gi bedre pasientsikkerhet, mer effektiv drift og en bedre arbeidshverdag.