Tips #3 Test ut en ide i praksis før du ruller den ut til alle

Publisert 15/06/2023 Oppdatert 17/08/2023

Har du hørt om småskalatesting? PDSA? Demingssirkel? Deduktiv induktiv testing?

Når vi tester ut ideer til endring, er måten vi gjør det på – det at vi er systematiske – like viktig som at vi faktisk gjør det. Foto: Stig M. Weston/I trygge hender 24-7.

Kjært barn har mange navn. Men i bunn og grunn handler det om å prøve ut en idé i praksis og så bruke erfaringene til å justere eller videreutvikle denne ideen. Det er lærings satt i system!

I forbedringsarbeid snakker vi gjerne om at vi må prøve ut en endring for å avgjør om dette er noe å satse på. Ved å teste gradvis, eller stegvis, bygger vi kunnskap både om vår arbeidsplass – vårt "system" – og hvordan selve endringsideen fungerer.

Sjekk tips #1 Forstå systemet

Hvorfor?

Det er ikke bare gøy, men har også store gevinster! Gjennom systematisk testing der vi starter i det små, kan vi:

  • Avgjøre om en foreslått endringer (som er lånt fra andre?) fungerer hos oss. Eller om det forutsetter tilpasninger.
  • Øke tiltroen til at en endring vil føre til forbedring til det beste for pasienten. Rett og slett fordi vi ser det! Det erfares.
  • Samle nyttig informasjon om mulig effekt av endringsideer. Kanskje skjer det noe som vi ikke helt kunne forutsett?
  • Evaluere ressursforbruket av forbedringstiltaket. Krever det mer, mindre eller noe annet enn det vi hadde tenkt oss? Trenger vi å lære opp noen i noe?
  • Involvere de ansatte fra start og slik bidra til å redusere risiko for motstand når ideen prøves ut. Endringer blir ikke bare "tredd nedover ørene ", de ansatte kan være med å forme dem. Dette skaper eierskap!

Vær systematisk

Når vi tester ut ideer til endring, er måten vi gjør det på – det at vi er systematiske – like viktig som at vi faktisk gjør det. En vanlig fallgruve er at vi ikke tar oss tid til å reflektere over hva som faktisk skjer når vi prøver ut noe, og diskuterer hva vi kan lære av det.

PDSA står for Plan – Do – Study – Act. De fire ordene viser til fire steg. Et nyttig verktøy for å huske disse stegene, er PDSA skjemaet. Her får du en oversikt over hva som er forventet i hvert steg, og tips til spørsmål og punkter du kan gjennomgå.

En test krever en hypotese

Ikke hopp over en god hypotese! Når du utvikler en idé må du tenkte godt gjennom hva du forventer at skal skje hvis du gjør noe annerledes, og hvorfor du forventer akkurat dette. Hva bygger antagelsene på? Når du skal reflektere over det om skjedde under testen, er det faktisk hypotesen dere ser til.

Hvordan utforme en god hypotese? En nyttig huskeliste er:

Hvis vi gjør A, så skjer B fordi… Gjorde vi A slik vi tenkte? Skjedde B som forventet? 

For eksempel:

"Hvis vi endrer sted for legemiddelgjennomgang til et rom som ikke er så nær personalrommet, vil vi redusere antall avbrytelser fordi færre går forbi. Fikk vi flyttet det faste stedet for legemiddelgjennomgang? Hva skjedde da? Ble det flere, færre eller akkurat like mange avbrytelser? Hva synes de eller den ansatte om endringen? Var det noen andre ting som skjedde som vi ikke hadde forutsett?"

Fra små tester til gradvis større

Nei da, PDSA testing (småskalatesting) handler ikke om å gjennomføre en test. Det handler om å gjennomføre mange! En idé til endring testes ut i en syklus av tester. Start smått! For hver gang dere prøver ut noe i praksis, erfarer dere noe som gir læring. Dette bruker dere til å justere hypotesen, og prøve det en gang til. Hvis alt gikk etter planen, fortsetter dere syklusen av tester ved å prøve ut samme test i en annen kontekst eller i en større gruppe.

I løpet av en testesyklus utvides omfanget slik at flere og flere blir involvert. Eller mer og mer inkluderes. En idé fungerer ikke nødvendigvis likt i en stor gruppe som liten, på nattvakt som dagvakt, eller blant sykepleiere som helsefagarbeidere.

Skal jeg måle underveis?

For hver gang du prøver ut en idé skal du samle inn erfaring og læring. Hva skjedde egentlig? Det kan gjøres gjennom å telle noe. For eksempel hvor mange ganger en ansatt husket å stille et vist type spørsmål ved hjelp av det nye skjem, hvor lang tid det tok å hente utstyrstrallen som nå er satt et annet sted, eller hvor mange ganger den ansatte ble forstyrret i løpet av en viktig prosedyre (som legemiddelgjennomgang).

Men det er også viktig med kvalitativ informasjon. Hvordan opplevde de ansatte å bruke den nye tavlen? Hva synes pasientene om den nye informasjonen. Forstod de som var med på testen hvorfor de skulle gjøre det eller hva dette handlet om? 

Mens du tester i ulike settinger og med flere og flere involvert, bør du samtidig måle en eller annen form for effekt. Det kan være du måler etterlevelse. Som for eksempel antall prosedyrer gjennomført etter et visst mønster. Eller du kan måle opplevelse. Som for eksempel fornøydhet med utlevert material over tid. Dette kan det være lurt å sette inn i en graf. Hva med et run-diagram?

Se tips # 2 Bruk informasjon til å styre forbedringsprosessen

Hva skal vi endre?

Testing i forbedringsarbeid handler ikke om å prøve ut eller se effekten av en ny behandlingsmetode eller arbeidsmåte. Vi tester ikke om metoden eller verktøyet er dårligere eller bedre enn andre. Dette bruker vi helt andre metodikker til.

Det vi tester er ulike måter å organiseres eller strukturere oss på. Vi tester ut virkemidler, hjelpeverktøy eller prosesser. Vil dette hjelpe oss å etterleve god praksis? Å gjøre ting annerledes? Endrer dette adferd? Gjør ideen vår det lettere eller vanskeligere for folk å gjøre ting riktig?

Vil du lære mer?

Meld deg på Pasientsikkerhetskonferansen. Her vil AHUS holde en parallell om hvordan gjør endringsideer om til praksis med PDSA.